08.05.2013
Markeringen av frigjøringsdagen går for det meste rolig for seg i Norge. For mange er det en alminnelig arbeidsdag og det er ikke alle som er klar over at det er frigjøringsdagen før dagen alt har passert. Likevel er det mange som er klar over at det er frigjøringsdagen og markerer den på sin egen måte. Det er en dag som innbyr til refleksjon over verdien av frihet og til å minnes krigens forferdeligheter.

Men for tredje år på rad nå så er det en annen markering som legges samtidig med frigjøringsdagen, og som etter min mening kolliderer kraftig, nemlig den regjeringsopprettede Veterandagen.
Av alle årets dager har nemlig denne dagen blitt lagt til 8. mai. Det er neppe tilfeldig.
Det startet (relativt) rolig, med utdelingen av krigskorset for 2 år siden, der Kongen ikke fikk delta.
Men veterandagen har nå vokst seg så stor at det settes opp reklameplakater i Oslos mange plakatbokser. På programmet i år står blant annet kransnedleggelse, Laurs Vaular-konsert og fremvisning av forsvarets glanspunkter på «åpen dag» side om side. En god blanding av militærtattoo, minnesmarkering og folkefest med andre ord. Og det på den samme festningen der flere av Norges sivile motstandsfolk måtte bøte med livet under krigen, mange av dem uten noensinne siden å ha mottatt noen offisiell heder fra Den Norske stat.

Mye av arrangementet hadde vært helt stuerent, om det ikke var for at den var lagt til frigjøringsdagen. For er det å ha kjempet for et hjemland fritt for okkupasjon det samme som å delta i Afghanistan-krigen, eller bombingen av Libya? Er det greit å låne legitimitet fra krigen på denne måten? Kan man hedre angrepskrig på frigjøringsdagen? Og hvorfor kan vi ikke ha veterandagen på en av årets mange andre dager?

Fredrik Røe Brevik /v Oslo Ungkom

Del