06.10.2010
Den såkalte kulturbyråden i Bergen, Harald Victor Hove (Høire), lanserte i disse dager sin visjon om å privatisere Bergen kino, en av de største kulturinstitusjonene i byen. Tidligere har det vært eldreomsorgen, kollektivtransport og sykehjem som har måtte tåle slike hogg, men nå er vi altså kommet dithen at selve kulturen skal privatiseres.

Om ikke lenge, nærmere bestemt den 20. oktober, går den 11. Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) av stabelen. Gjennom en hel uke får bergensere og tilreisende mulighet til å se filmer fra hele verden, fra velkjente filmland som USA til (kanskje mindre kjente) filmland som Haiti, Bolivia og Albania. Alt dette skjer til subsidierte priser, og det er egne rabattordninger for skoleklasser og ungdom.

Gjennom en av filmene på festivalen, Restrepo, fra USA, får vi et innblikk i hvordan de amerikanske krigshandlingene foregår i Korangaldalen i Afghanistan, stedet som har fått det lille sjarmerende navnet «Dødens dal». Denne filmen har blitt kalt «den amerikanske Armadillo», og sammenliknes av andre med blant annet Apocalypse Now.

BIFF kan sies å være noe av kjennetegnet ved den kommunale Bergen kino. Målet er ikke bare å vise det siste oppgulpet fra Hollywood, men å vise et bredt spekter av filmer som gjør mer enn bare å underholde; å vise filmer som tar opp politiske problemstillinger, filmer som viser oss en annen del av verden  enn kun det kommersialiserte samfunnet på solkysten av USA. På Bergen kino  går kvalitet- og blockbuster-filmer side om side, i tilsynelatende skjønn harmoni.

Det borgerlige flertallet blant politikerne i Bergen kommune ser nå ut til å være fast bestemt på å endre på dette. I planene til politikerne legges det opp til at 49 % av kinoen skal selges til private, hvorpå høyre-politikerne påstår at siden kommunen fortatt vil eie 51 % skal de kunne sikre seg muligheten til å fortsatt bestemme. Videre påstås det at driften av BIFF skal fortsette selv med private eiere.

Dette er skremmende likt prosessen som lå til grunn da kinoen i Sandnes og Stavanger ble privatisert. Denne kinoen hadde sin egen BFF, som riktignok dreide seg om barnefilmer. Kanskje de var «Barnas Internasjonale Filmfestival» det stod for? Også her ble det lovet at festivalen, og et mangfoldig filmtilbud, skulle opprettholdes da deler av kinoen ble solgt til det svenskeide selskapet SF Kino, som igjen eies av milliardkonsernet Bonnier, et selskap som blant annet har tilnærmet monopol på kinodrift i Sverige.

Til magasinet Film & Kino kunne en av SF-direktørene, Jonas Yngfalk, fortelle at «selskapet kun involverer seg om de får være majoritetseiere, for å ivareta sin forretningsmodell». Så da bør det egentlig være klart hva som kommer til å skje med Bergen kino dersom det blir privatisert. «De var langt mer opptatt av å tjene penger enn å ta kulturpolitiske og filmfaglige hensyn,» sa Geir Netland, mannen som var direktør for Stavanger-kinoene en kort (hvorfor det, mon tro?) periode etter at de ble privatisert.

Det burde jo ikke komme som noen overraskelser at private selskaper har som hovedformål å tjene penger. Dette er bare et lite kapittel i den lange historien om hvordan norske politikere selger stadig større deler av det norske samfunnet for å oppnå kortvarig fortjeneste, på bekostning av folket for øvrig. Med en befolkning som kun vil få servert hjernedød pengeforherligelse fra Hollywood vil valgkampen for Høire og FRP bli enda enklere i framtiden, noe de nok er fullt klar over. . . .
Del