UngKoms forbundstyremøte 25. - 27. mars uttaler seg om: Antikommunismen 31.03.2011 Ungkommunistenes i Norges forbundstyremøte 25/27 Mars uttaler seg om: Antikommunismen

På tv kan du se alt fra James Bond til Rambo drepe kommunister på de mest kreative måter, i avisene kommer det stadige såkalte historiske tilbakeblikk om sosialismens forbrytelser, i lærebøkene vris og vendes det på historiske fakta for å kunne vise kapitalismens fortreffelighet overfor sosialismen og i spillmediene må du befri USA fra de brutale russiske okkupanter. EU, kapitalismens fremste instrument i Europa, har til og med tatt seg den frihet å vedta ”sannheten om kommunismen”, i et forsøk på å styre historiefaget politisk. I dagens kapitalistiske samfunn er dette alle kanaler for spredningen av antikommunismen. Men det er ingen tilfeldighet at det er slik, og det er ingen tilfeldighet at Civita i disse dager lanserer en ny bok som sidestiller kommunisme med nazisme. Den økonomiske krisen har vist at det trengs en ny måte å organisere økonomien på, og dette har fått høyresiden til å ty til et velbrukt knep for å diskreditere alternativet; usaklige og feilaktige påstander mot kommunismen og dens tilhengere.

Fra USA i vest til Sør-Korea i øst reiser folket seg i protest mot at de skal betale prisen for kapitalismens krise mens de rike stikker fra regninga. I USA har man sett seg lei av at de såkalte ”Fortune 500”-selskapene, USAs 500 største selskaper, i knapt noen tilfeller betaler en eneste dollar i skatt samtidig som 42 millioner lever på matkuponger, 15 millioner går arbeidsløse og både delstatene og regjeringa går i massive underskudd. I Storbritannia demonstrerer hundretusener mot kutt i de offentlige velferdsgodene samtidig som de samme bankene som var med på å skape krisa får flerfoldige milliarder med offentlige ”hjelpepakker”. Over hele verden stilles det nå spørsmålstegn ved hvorfor folket skal betale for det kaoset som finanssystemet har bidratt sterkt til å skape. Det er snakk om et system der bank- og bedriftseiere i gode tider tar ut masse bonuser og skummer fløten av samfunnets produksjon. Går det derimot dårlig ropes det plutselig på staten, og de kapitalistiske regjeringer kaster milliarder til bankene. På den måten blir det skattebetalerne som må ta regningen.
Med andre ord: profitt er privatisert mens underskudd blir sosialisert. En tap-tap situasjon for enhver arbeider, eller «skattebetalende lønnsmottaker» som man skal kalle det nå for tiden.

Det er blant slike forhold Civita, som tross alt er en tenketank opprettet av nettopp Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), finner det fornuftig ikke å rydde opp i økonomien, men heller å slippe en bok om kommunismens ondskap. Og for å sørge for at denne blir lest har man sendt ut boka til alle bibliotekarer ved de videregående skolene i Norge med et følgebrev som tilbyr lett tilgjengelige klassesett. Slik forsøker kapitalistenes talerør NHO og Civita å innføre antikommunisme som pensum i enda større grad enn det allerede er i den norske skolen, men denne gangen uten å gå gjennom Utdanningsdepartementet. Ved å fjerne kommunismen som et alternativ, med tilhørende planøkonomi og demokratisk kontroll over økonomien, vil vi kun stå igjen med markedsliberalisme: ”valgfrihet” på sitt aller beste.

Parallelt forsøker høyresiden nå å ta æren for utbyggingen av velferdsstaten i Norge. Virkeligheten er selvfølgelig en helt annen; høyresiden stemte konsekvent mot ethvert forsøk på å etablere universelle rettigheter for vanlige nordmenn. I stedet ønsket de ordninger à la det gamle fattighuset, der folk må komme til staten for å klage sin nød, med de gamle normene om at å ta imot ytelser fra velferdsstaten er nedverdigende. Det som la grunnlaget for den velferden vi har i dag er den organiserte arbeiderklasse, fagbevegelsen. Det var streiker som la press på myndighetene for å få etablert åtte timers arbeidsdag. Slagordet var: ”Åtte timers arbeid, åtte timers fritid og åtte timers søvn!”. Ideen fikk like mye hets som sekstimersdagen får i dag, men gjennom streiker tvang fagforeningene det gjennom på tross av borgerlig motstand. Arbeiderne hadde nemlig et ess i ermet: arbeidsgivernes frykt for en revolusjon.

Ungkommunistene i Norge mener at samfunnsgodene skal være kontrollert av folket! Det er paradoksalt at jo mer avansert teknologien blir, jo flere er det som blir arbeidsledige på grunn av nedbemaninng. Norge har hatt en fantastisk produktivitetsøkning de siste femti årene. Da er det absurd at det snakkes om at velferdsstaten blir for dyr i framtiden, og at pensjonene må kuttes. Det handler kun om prioriteringer: folket eller investorer; Røkke og co.