Demonstrasjon mot skyhøy semesteravgift i England
Utdanning til folket
06.05.2012
Eller hva med bare utdanning til de med fulle lommebøker? I England har studentene tatt til gatene for å sikre seg retten til å studere uten å måtte betale 43 000 i semesteravgift. I Norge hjelper det lite at semesteravgiften er lav, når boligprisene har steget med 500 % på tjue år.


Det er ikke mye som tyder på at fremtidige generasjoner skal kunne få ta den utdannelsen myndighetene krever uten å måtte drukne i gjeld.

Ikke bare er et fulltidsstudium krevende når det kommer til studentens innsats i studiene, men byrden av å prestere blir større når man må ha jobb ved siden av for å få de økonomiske endene til å møtes. Det blir heller ikke bedre når KrF foreslår at internasjonale studenter skal betale mellom 6000 og 16 000 Euro i året for å få studere i Norge. Et slikt system er ikke annet enn urettferdig og vil ikke gi konkurranse om de skarpeste hodene, men mellom de feiteste lommebøkene.

Enkelte studenter ved NHH må tåle å betale 80 000 kr i semesteret. I prisen inkluderes da pensumbøker, lunsj, undervisning og pausebevertning. Middager og studieturer er ikke inkludert og kan komme opp i 25 000 kr. Kapitalen er blitt den avgjørende faktor for elever i dag. Høyere utdanning – som vel i bunn og grunn handler om det å utdanne seg, har blitt et privilegium som slettes ikke alle kan ta seg råd til. Det er godt mulig at det finnes begavede, menneskelige diamanter som ville kunne ha funnet opp alskens medisiner om de bare ble foredlet og fikk utviklet sine evner. Men akk, kapitalkravet stoppet dem. Talent og penger er ikke proporsjonalt, og det er godt mulig at vi har ”mistet” mange nye oppdagelser som kunne gjort menneskelivet bedre, ene og alene fordi personen som ville oppdaget det ikke hadde råd til videre utdanning.

I 2010 var hele verden vitne til at flere tusen studenter i England tok til gatene i massive protester mot planene for å gjøre det enda vanskeligere å ta høyere utdannelse. Endringene vil gjøre det tre ganger dyrere å skaffe seg en grad og en eventuell billett inn i et skrantende arbeidsmarked. Det vil koste opp mot 9000 pund, noe som tilsvarer rundt 85.000 kroner for ett skoleår. England er et av landene som sakte, men sikkert begynner å kjenne konsekvensene av politikken sin, EU og markedsliberalismen. Historien om Robin Hood virker fjern, når det nesten kan virke som om det nye prinsippet er «ta fra de fattige, og gi til de rike».

I Frankrike protesterte studenter og universitetsansatte i 2006 og 2007 mot et nytt lovforslag. Den nye loven gjør det mulig for arbeidsgivere å ansette de som er under 26 år i en prøveperiode på to år, og i løpet av perioden gi dem sparken uten grunn. 68 av 82 universiteter i Frankrike ble tatt ut i streik. Ropene mot forslaget møtte døve ører. Ironisk nok er målet med forslaget at det vil senke arbeidsledigheten blant unge i Frankrike.

Det er ikke bare i Europa der lærestedene krever mer penger. I Quebec gikk 152 000 studenter ut i streik mot økte skolepenger, i en mobilisering som har foregått siden februar 2012.

Lønn mens man studerer istedet for lån! Hvis myndighetene ønsker en befolkning med høyere utdannelse og at alle skal ha lik mulighet, må de økonomiske sperrene fjernes. Vern om studentene og kommende generasjoner. Hvis det er gjeld norske myndigheter er så redde for, bør det legges til rette for at det ikke er akkurat det som blir tredd nedover ørene på de unge.


Del


Opphavsrett tilhører UngKom © 2006-2015
Ungkommunistene i Norge, Helgesensgate 21, 0553 Oslo
Postadresse: Postboks 9288 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnr: 989 695 738
Telefon: 22 71 60 44 / 900 86 204
E-post: kontakt@ungkommunist.no
Kontonr: 9015 16 18862