Ungkommunistene i Norge mener at kunnskap er viktig. Når oljen tar slutt, må vi leve av noe annet - da er kunnskap et godt investeringsobjekt. Ifølge Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse blant studenter, har seks av ti fast jobb ved siden av studiene. Hele ni av ti har inntekt ved siden av stipend og lån. Da blir det vanskelig å kalle gratis utdanning i Norge for noe annet enn en myte.

I Norge hjelper det lite at semesteravgiften er lav, når leiekostnadene for en hybel spiser vekk hele stipendet. Gjennom studentsamskipnader skal studenter i teorien være sikret et rimelig sted å bo, men ettersom det årlig bygges 3 000 færre studentboliger enn nødvendig, blir dette en fattig trøst. Da tvinges studenter ut på det åpne markedet, med tilhørende skyhøye priser. Snittprisen for leie i Oslo ligger på omkring 10 000 kr i måneden.

Dette tvinger studentene ut i arbeid ved siden av studiene, og heltidsstudenten forsvinner. Inntektene utenom studiene går til å dekke nødvendige utgifter. I tillegg får studentene bare støtte for 10 av årets 12 måneder. Dette er også med på å tvinge studentene ut i arbeid.

Det er ikke snakk om å subsidiere late studenter, men heller å sørge for at friheten til å søke kunnskap kommer i førerseter. En time brukt på deltidsjobb er en time som ikke brukes til studier. Så enkelt og brutalt er det. Når myndighetene i Mexico er visjonære nok til å bruke hele 22 % av offentlige midler på utdanning, mens Norge bruker om lag 16 %, kan vi undres på om oljen har gjort oss fjollete. Å bruke mest mulig penger er ikke et poeng i seg selv, men det sier noe om prioriteringer.

Ungkommunistene mener at det må bevilges nok penger til studentsamskipnadene slik at etterslepet i byggingen av hybler tas igjen og alle studenter blir sikret bolig til overkommelig pris. Videre vil vi erstatte dagens stipendordning med studielønn – det er rett og slett feil at studier skal sitte igjen som gjeldsslaver.